Whisky Historie av Ole Reidar
Mellom 1100 og 1300 spredte kunnskapen om destillasjon seg i Irland og Skotland ved hjelp av irske klosterdestillerier. Siden De britiske øyer har lite druer til vinproduksjon ble øl brygget av bygg brukt i stedet, noe som resulterte i utviklingen av whisky.
Destillasjonsprosessen ble brakt fra Afrika til Europa av Maurere, hvor den ble brukt av klostre, primært for medisinsk bruk som behandling av for eksempel kolikk og kopper.
Det første skriftlige dokument som nevner whisky er fra 1494. Munken John Corr bestilte åtte tønner byggkorn for å lage Aqua Vitae. Livets vann. Det var nok til 1500 flasker.
Aqua Vitae, eller det gæliske navnet uisge beatha/usquebaugh, var datidens ord for brennevin – et ord som kan oversettes til livets vann.
På 1600-tallet hadde navnet utviklet seg til «uiskie», og først i 1736 oppstod navnet som vi bruker den dag i dag: Whisky.
Produksjonen av Whisky har hatt mange restriksjoner og motbakker, men også oppturer. Restriksjoner og forbud på bruk av bygg i produksjonen på grunn av en dårlig høst, mat ble prioritert. (1790 årene og tidlig 1900). Dette førte til mange ulovlige destillerier, spesielt på høylandet og øyene.
Avgift på sprit for å samle inn penger til den kongelige hæren, og senere den engelske regjeringen, preget skottenes hverdag i lang tid.
Dette var mye av grunnen til at det i 1777 kun var 8 lisensierte destillerier i Edinburgh, men hele 400 illicit stills, altså ulovlige destillerier.
The Wash Act of 1784 drew the line between the Lowlands and Highlands.
In the Highlands, duty was charged on the capacity of the still; in the Lowlands, there was tax per gallon on the wash.
The Excise Act of 1823 permitted whisky distilling upon paying a fixed licence fee of £10 plus payment per gallon distilled. [ak 75/q3.98]